UV-behandling og elektroklorering (EC) er de ledende metodene for ballastvannbehandling. I utgangspunktet ble UV-teknologier som PureBallast ansett enklere og bedre for mindre ballastvannstrømmer, mens elektroklorering ble antatt å være mer praktisk for større strømmer. Dette endres imidlertid raskt.
I dag er UV og elektroklorering like når det gjelder kapasitet, fotavtrykk og strømforbruk, noe som gjør at man også må se på andre faktorer. Elektroklorering innebærer helserisiko, sikkerhetsproblemer, løpende utgifter til forbruksutstyr og ofte skjulte CAPEX-kostnader, som alle tipper i favør av UV.
Hvitboken vår, "Sammenligning av UV og elektroklorering: Oppnå trygghet og økonomi i ballastvannbehandling" tar for seg disse problemene i dybden. Les den for å se hvordan ditt valg påvirker deg – både på kort og lang sikt.
Det er 11 viktige faktorer å utforske når man ser på ballastvannløsninger. Følgende valgveiledning kan være til hjelp. Det finnes en rekke teknologier for ballastvannbehandling. UV-behandling er et vanlig valg, men selv UV-baserte systemer skiller seg betydelig fra hverandre.
Etter lang ventetid trer nå reguleringer av ballastvannbehandling i kraft. IMOs ballastvannbehandlingskonvensjon (BWM) har blitt ratifisert og den amerikanske kystvaktens (USCG) lovgivning har allerede trådt i kraft. Etter et tiår med erfaring har Alfa Laval kunnskapen for å hjelpe deg med å finne frem i regelverket som påvirker fartøyet ditt.
BWM-konvensjonen ble vedtatt i 2004 og er offisielt kjent som den internasjonale konvensjonen for kontroll og styring av skipsballastvann og -sedimenter. Selv om den tok mange år å ratifisere, utløste introduksjonen utviklingen av dagens utvalg av behandlingssystemer.
Siden ratifikasjonen i september 2016 har BWM-konvensjonen gjort ballastvannbehandling til et tema over hele verden. Nybygg vil kreve typegodkjente behandlingssystemer fra og med september 2017, mens eksisterende fartøyer må ha dem ettermontert ved fartøyets første fornyelsesundersøkelse etter denne datoen. I utgangspunktet må alle fartøyer installere et behandlingssystem innen en periode på rundt fem år.
Fordi BWM-konvensjonen ble etablert da mindre var kjent om de kontrollmekanismene som trengs for ballastvannbehandling, har IMO-typegodkjenningssertifikater utviklet seg over tid. Sertifikater utstedt etter 2014 gir mer detaljert informasjon om driftsbegrensningene til et system, for eksempel saltholdighet, temperatur og UV-transmisjonsfaktornivåer. Alle sertifikat som er utstedt før denne datoen, bør undersøkes kritisk og man må søke etter den nyeste revisjonen av sertifikat.
I dag tolkes BWM-konvensjonen på en mer eller mindre ensartet måte av tredjeparts testorganer over hele verden, som forsøker å sikre en høy grad av innsyn i alle testprosedyrer.
Mest kjent blant de mange nasjonale forskrifter for behandling av ballastvann, er USCG Ballast Water Discharge Standard som har vært i kraft siden juni 2012. Fra desember 2013 skal alle nye fartøy som ønsker å tømme ballast i USAs farvann, overholde kravene til eksisterende fartøy følger deretter. I en overgangsperiode har visse IMO-godkjente systemer blitt godkjent for bruk i USAs farvann som alternative behandlingssystemer (AMS). Imidlertid, på grunn av tilgjengeligheten av behandlingssystemer med USCG-typegodkjenning, blir IMO-systemer installert etter 7. mars 2017 ikke lenger gitt AMS-godkjenning.
Systemer som er innlevert for USCG-typegodkjenning, må for tiden testes i henhold til CMFDA/FDA-fargingsmetoden. Systemene må være godt utviklet når testingen utføres, og testene må utføres av en uavhengig tredjepart. Denne graden av innsyn gir troverdighet til testresultatene. I tillegg er det mer spesifikke krav til overvåking av driftsparametre ved USCG-tester.
Hittil har bare en håndfull ballastvannløsninger mottatt USCG-typegodkjenning, inkludert PureBallast 3. Fremtidig aksept av testmetoden som er mest hensiktsmessig (MPN), som er mer hensiktsmessig for UV-baserte systemer som PureBallast 3, vil muligens tillate fortsatt bruk av noen systemer godkjent som AMS i dag.
