De 11 punktene nedenfor er viktige forhold som bør diskuteres med enhver leverandør. For mer detaljert informasjon med hensyn til valg av et behandlingssystem, kan du utforske Alfa Lavals omfattende ressurser om ballastvannhåndtering.
IMO Ballast Water Management (BWM)-konvensjonen, som nå er ratifisert, fungerer som den viktigste internasjonale retningslinjen for ballastvannløsninger. Overholdelse av BWM-konvensjonen er et absolutt krav.
Videre er det viktig å se etter en relativt ny IMO-typegodkjenningsattest. Systemevalueringen har utviklet seg siden BWM-konvensjonen ble vedtatt i 2004. Sertifikater utstedt av autoriserte tredjepartsorganer gir nå mer informasjon om testingen samt informasjon om systemets driftsbegrensninger.
I tillegg er det kommet en rekke nasjonale og regionale forskrifter, spesielt USA Coast Guard (USCG) Ballast Water Discharge Standard. For å tømme ballast i USAs farvann, må et fartøys ballastvannløsning være godkjent av USCG, eller ha et AMS-godkjent system, som kan brukes i opptil fem år fra fartøyets samsvarsdato (enten original eller utvidet). Hvis AMS-operasjonen oppfyller et fartøys operasjonelle behov, mens typegodkjenningen ikke gjør det (for eksempel gitt at 72 timers ventetid er en begrensning), så kan AMS brukes (dvs. at systemet kan drives i IMO-modus)
Overholdelse av USCG-lovgivningen er viktig selv for skip som ikke er direkte påvirket av det, fordi det påvirker fartøyets potensielle videresalgsverdi. Hvis et fartøys ballastvannløsning ikke har USCG-godkjenning, vil det være vanskelig å selge til enhver kjøper som ønsker å operere på dette nøkkelmarkedet.
Ved å undersøke både IMO- og USCG-typegodkjenninger, er det viktig å se etter sertifikater som er utstedt av en autorisert tredjepart. Dette vil sikre større gyldighet og økt gjennomsiktighet. (Se spørsmål 2).
Det er viktig at enhver typegodkjenningsattest utstedes av en autorisert tredjepart for å sikre et kontrollert testmiljø og realistiske testforhold. Uten tredjepartsgjennomsiktighet kan døren åpnes for teknologiske snarveier.
For eksempel kan organismer som finnes nær vannoverflaten være mer motstandsdyktige mot UV-lys og derfor best behandles ved hjelp av UV-lamper med medium trykk. Ved å bruke en jevn blanding av utvalgte og dyrkede organismer, kan disse vanskelige organismene enkelt fjernes fra regnestykket. I den virkelige verden er imidlertid vann ikke regulert, og organismene er både tøffere og mer varierte.
Seriøse leverandører, som forstår de virkelige implikasjonene av manglende overholdelse, velger robust UV-teknologi, søker tredjepartsgjennomsiktighet og utfordrer systemene sine proaktivt. Naturlig vann med ikke-kultiverte organismer som havbørsteormer, hjuldyr og reker bør brukes, ideelt med utfordringer som algeoppblomstring.
Overraskende som det nok høres, har de fleste ballastvannløsninger sine røtter i drikkevannsbehandling på land. Denne teknologi er derfor tilpasset det maritime miljøet, i stedet for utviklet for det.
I motsetning til landbasert UV-behandlingssystemer, som benyttes for andre rengjøringsprosesser, står ballastvannløsninger overfor vanskelige organismer, uregelmessig vannkvalitet, høyere temperaturer og lange perioder med stillstand med saltvann i dem. Et system spesielt utviklet for maritime forhold vil være bedre rustet til disse utfordringene.
Nøkkelkomponentene i mange ballastvannløsninger er laget av materialer med lavere kvalitet, for eksempel 316L-stål. Selv om 316L er et vanlig konstruksjonsmateriale, er dette også ett som korroderer i kontakt med sjøvann. En UV-behandlingsreaktor i 316L-stål som er fylt med sjøvann gjennom hele behandlingsprosessen, kan korrodere allerede i løpet av fem år, og medføre en kostbar erstatning.
Hvis det er bygget med et materiale som 254 SMO eller AL6XN superaustenittisk rustfritt stål, som effektivt motstår sjøvannskorrosjon, kan behandlingssystemets hovedkomponenter forventes å vare mye lenger. UV-reaktorer av AL6-XN, for eksempel, kan vare opptil 20 år eller mer.
En del av å gjøre UV-behandling biologisk effektiv og energieffektiv er å sikre at alt UV-lys produsert av lampene faktisk når organismene lyset rettes mot.Reaktorens indre konstruksjon skal sikre en høy og jevn fordeling av UV-lyset, samt høy turbulens i vannet som passerer gjennom det. Dette vil sikre at alle organismer mottar en konsentrert dose.
Vann med lav klarhet, hvor UV-transmisjonsfaktoren er lavere, krever sterkere tiltak. Bruken av spesialdesignede lamperør av syntetisk kvarts vil støtte overføring av et bredere bølgelengdespekter og gi mer UV-lys for desinfeksjon. (Se spørsmål 6).
Strømstyring er delvis et spørsmål om energieffektivitet. Naturligvis bør en ballastvannløsning bruke minst mulig strøm for å sikre samsvarsoverholdelse
Men strømstyring er også et spørsmål om biologisk desinfeksjonsytelse. For at systemet skal kunne fungere effektivt, må det også ha en betydelig mengde strøm i reserve. Dette vil gjøre det mulig å øke effekten for de vanskeligste scenarioene, f.eks. farvann med ekstremt lav UV-transmisjonsfaktor (se spørsmål 5).
Uten funksjoner for å skru opp styrken, kan et system kompromittere fartøyets operasjoner i vanskelige farvann. I beste fall vil redusere ballastvannstrømningshastigheten og derved i vesentlig grad redusere farten på ballastoperasjonene. I verste fall kan det forhindre at du kommer inn i disse farvannene.
Uten noen form for rengjøring, vil forekomster av kalsiumkarbonat og metallioner bygge opp på kvartsrørene til UV-lampene i en ballastvannløsning. Dette vil svekke behandlingen siden mindre av UV-lyset produsert av lampene, vil kunne passere gjennom.
Mekanisk tørking er et alternativ til CIP, men viskere er ineffektive mot oppbygging av metallioner, som må fjernes med lav-pH-væske og en ekstra prosess. De rengjør heller ikke UV-sensoren i reaktoren, som måler UV-transmisjonsfaktoren. Hvis sensoren og kvartsrørene er skitne, kan systemet bruke mer strøm enn nødvendig eller på annen måte være dårlig kontrollerte.
Enhver form for mekanisk rengjøring – inkludert manuell rengjøring – vil også føre til riper på rørene. Til slutt vil disse også forringe behandlingsytelsen.
Enkelt sagt har tester vist at CIP har en verdifull rolle i å opprettholde biologisk desinfeksjonsytelse i en ballastvannløsning. I et UV-basert system er effektene merkbare etter én enkel rengjøringsprosess.
Uten funksjoner for å skru opp styrken, kan et system kompromittere fartøyets operasjoner i vanskelige farvann. I beste fall vil redusere ballastvannstrømningshastigheten og derved i vesentlig grad redusere farten på ballastoperasjonene. I verste fall kan det forhindre at du kommer inn i disse farvannene.
Sikkerhet er viktigst om bord. Dette er én av grunnene til å velge en UV-basert ballastvannløsning, i stedet for å være avhengighet av kjemikalier. Men også en UV-ballastvannløsning må bygges med sikkerhet i tankene.
Overvåking av alle hovedkomponenter er en forutsetning. For eksempel skal posisjonen til alle ventiler angis via tilbakemelding. Reaktoren i seg selv skal ha både temperatur- og nivåfølere (fortrinnsvis i dobbeltoppsett), og det bør være en fastkoblet avstengningsfunksjon ved overoppheting eller lavt vannivå. Sistnevnte kan forhindre alvorlig skade på utstyret i tilfelle feil.
Selv om antall og kompleksiteten i systemer om bord øker, er ikke det samme tilfelle når det gjelder tilgjengelig tid og generell kompetanse hos mannskapet. Dette gjør at automatisk drift er viktig for alle ballastvannløsninger. Én knapp som starter og stopper operasjonene, uten manuell innblanding under drift, er det ideelle.
Et grafisk brukergrensesnitt, i stedet for et tekstbasert, kan gi en klarere oversikt som muliggjør riktige beslutninger og bruk av internasjonale mannskaper. For maksimal oversikt og fleksibilitet bør kontrollsystemet være mulig å innlemme i fartøyets integrerte skipstyringssystem.
Som med enhver større installasjon er leverandørens evne til å levere i tide kritisk for å unngå ekstra kostnader. Å installere en ballastvannløsning er et spesielt komplekst prosjekt, spesielt når det er snakk om ettermonteringer. Ofte er flere parter er ofte involvert, noe som betyr at leverandøren må kunne jobbe med mange partnere og gi sterk prosjektstyringsstøtte når det er nødvendig.
Disse evnene er enda viktigere nå når BWM-konvensjonen er ratifisert. Siden alle fartøyene trenger en ballastvannløsning innen få år, vil tusenvis av fartøy konkurrere om de få ressursene som finnes.
Mange leverandører har kun levert en håndfull systemer til dags dato, og dermed mangler de evnen til å øke produksjonen i de kommende årene. Andre mangler praktisk erfaring for å sikre jevn installasjon med mange involverte parter. For å sikre et kompatibelt system i tide, er det viktig å se nøye på leverandørens installerte base og tidligere meritter.
Valget av ballastvannløsning har langsiktige implikasjoner, siden utstyret er beregnet til å vare fartøyets levetid. Det vil være et behov ikke bare for deler, men også for kompetanse i å optimalisere systemet over mange års drift.
Å ha enkel tilgang til støtte vil gi en positiv forskjell i trygghet og livssykluskostnad. Ikke å ha det, kan på den andre siden kan påvirke fartøyets evne til å overholde standarder hvis service ikke kan arrangeres i tide. Å velge en leverandør med et globalt servicenettverk er avgjørende, og leverandøren bør ideelt sett ha et velutviklet servicetilbud spesielt for ballastvannbehandling.
Hvis fartøyet selges under veis, kan et system fra en anerkjent leverandør med verdensomspennende støtte også påvirke salgsprisen og antallet potensielle kjøpere.
